Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdata som utgangspunkt for et cannabisforebyggende prosjekt

12.07.2018 | Gregory Gurvich

Ungdata-tallene på cannabisbruk i Oppegård kommune fra 2014 vekket bekymring hos SLT og faglederen for utekontakten i Oppegård kommune. Dette førte til at SLT-koordinatoren søkte om midler til et rusforebyggende tiltak, kalt HAP[1]-prosjektet, som ble startet opp i 2017. Denne praksisbeskrivelsen handler om prosessen rundt dette arbeidet. HAP-prosjektets mål er å styrke det rusforebyggende arbeidet blant unge i kommunen. Det skjer gjennom oppsøkende virksomhet med spesiell fokus på rus, oppfølging av ungdom i risikosonen, samt kunnskapsformidling knyttet til forebygging av rusproblematikk til både ungdom og foreldre. 

Tallenes tale

Ungdataundersøkelsen i kommunen i 2014 viste at 16 % oppgir å ha brukt hasj de siste 12 månedene minst en gang, mot 9 % på landsbasis. 50 % oppgir at de kan skaffe hasj i løpet av to til tre dager mot 44 % på landsbasis. Svarprosenten var på 71 %, og tallene er et gjennomsnitt av ungdomsskoletrinnet og videregående.

Ungdataundersøkelsen fra 2017 hadde en svarprosent på 61 % på videregående trinn, noe som er 10 % lavere enn i 2014. På spørsmålet om man har brukt hasj en eller flere ganger de siste tolv månedene, viste undersøkelsen følgende: Vgs 1: 16 % mot 8 % på landsbasis, Vgs 2: 19 % mot 11 % på landsbasis, Vgs 3: 31 % mot 17 % på landsbasis

Nettverksarbeid i forkant

Statistikken og «ordet på gata» talte sin klare tale. Det var nødvendig med tiltak, og det ble søkt om midler. Mens vi ventet på en avgjørelse, rettet SLT og utekontakten fokus på cannabisrøyking-problematikken på foreldremøter, i sosiale medier, og gjennom FAU-ene i kommunen. På denne måten styrket vi vår posisjon som ressurs for både kommunen og befolkningen. Et større antall foreldre kontaktet utekontakten og SLT-koordinatoren, med informasjon og forespørsler om hjelp, råd og støtte. En gruppe foreldre rullet opp et omfattende nettverk bestående av unge mennesker som hadde ruset seg på cannabis jevnlig - over en lengre periode.

Prosjektet

HAP-prosjektteamet består av en koordinator og to medarbeidere i 100 % stillinger, med spesialkompetanse på rus, psykologi og avhengighetsproblematikk. Metoden vi valgte som fundament for arbeidet med målgruppen, var HAP - hasjavvenningsprogrammet, samt MI - motiverende intervju. HAP er en videreutvikling av «Ut av tåka programmet». Utekontaktens fagleder samarbeidet med Uteseksjonen rundt det sistnevnte da det ble implementert i Oslo i sin tid, og har fulgt programmets utvikling gjennom årene. Den store forskjellen mellom «Ut av tåka programmet» og dagens HAP, er at tidligere kretset arbeidet rundt en gruppeprosess, mens HAP nå et individuelt program. MI er en samtaleteknikk, der fokuset er på å bevisstgjøre klienten på egne ønsker og drivkrefter. Et annet viktig moment i denne metoden, er håndtering av ambivalens, noe som også er særdeles viktig i arbeidet med rusproblematikk og avvenning.

Etter å ha blitt utvidet med HAP-teamet, har utekontakten i Oppegård utviklet et rusforebyggende kurs med en varighet på 1,5 - 3 timer. Kurset gjennomføres på ungdomsskolene og på videregående. Kurset tar sikte på å formidle forskningsbasert kunnskap, avlive myter, og bidra til å skape sunne holdninger i ungdomsmiljøet. Over 900 elever har vært gjennom dette kurset hittil. Våre erfaringer viser at dette også fungerer som en god måte å etablere dialog på, og åpne opp for videre kontakt med ungdommene. 

I skolen

HAP-prosjektets formål er å styrke det rusforebyggende arbeidet rettet mot unge i kommunen, og gjennomføres i tett samarbeid med skolene. Målet er tidlig oppdagelse og intervensjon, samt å bidra til å skape en anticannabis/si-nei/ si-ifra kultur blant ungdommer. For å ha en sjanse til å oppnå dette målet, måtte vi treffe et stort antall ungdommer med våre tiltak. Til dette trengte vi flere medarbeidere, og en større tilgang til arenaen der alle ungdommer tilbringer mange timer hver dag - nemlig skolen.

På tidspunktet da vi fikk midler til å sette i gang med prosjektet, hadde utekontakten allerede etablert et godt samarbeid med skolene. Vi feltet på alle de fire ungdomsskolene hver uke, og gjennomførte kurs på alle trinnene, bl.a kurs i selvledelse for ungdom, som KoRus-Øst anbefaler som et forebyggende tiltak.

Videre hadde utekontaktenes foredrag om rus blitt et vanlig innslag på foreldremøtene, der vi formidlet informasjon om temaer knyttet til det å være forelder for en tenåring. Vi deltok også i påfølgende diskusjoner på foreldremøtene. I slike sammenhenger kan det være lett å begrense seg til å snakke primært om status i ungdomsmiljøet. Hvis en oppsøkende tjeneste skal være en større ressurs, så kreves det mer enn at vi forteller om våre bekymringer for ungdommene som henger på gatehjørnene. 

Det faktum at utekontaktens tilstedeværelse var et relativt godt innarbeidet tiltak på ungdomsskolene, i kombinasjon med ungdata-tallene, og opprullingen av flere omfattende cannabis-nettverk blant ungdom, gjorde tilgangen til skolearenaen aktuell. To av de fire ungdomsskolene, samt en videregående skole, ønsket å få utplassert en ressurs som skulle jobbe oppsøkende flere dager i uken, men med spesielt fokus på rusforebygging. I praksis forblir medarbeideren en vanlig utekontakt i ungdommenes øyne. Samtidig skal arbeidet bidra til kompetanseheving på området rus/cannabis blant lærere. Ressursen skal være med på å utforme handlingsplaner mot rus, samt videreutvikle og gjennomføre utekontaktens rusforebyggende kurs på skolene og andre arenaer. Videre skal ressursen ha oversikt over fraværet hos elever som man anser befinner seg i risikosonen, eventuelle episoder som vekker bekymring, samt kjøre et HAP hasjavvenningsprogram for den enkelte ungdom, ved behov.

Den utstrakte tilstedeværelsen på skolen vil gjøre det enklere å kartlegge og ta tak i risikofaktorer, både i miljøet og hos utsatte ungdommer, i samarbeid med lærere. Det gir også mulighet for å formidle kunnskap om rusforebygging til lærerstaben, om det er behov for det.

Et viktig moment var å differensiere vår HAP-ressurs fra en miljøarbeider på skolen. Ellers kunne ressursen gli over i en rolle der denne ble brukt som assistent i stadig større grad, eller at mesteparten av tiden gikk med til å organisere aktiviteter i friminuttet. Det er mange praktiske problemstillinger knyttet til dette, som det ikke er rom for å drøfte i denne teksten. Det aller viktigste for oss, var å rendyrke rollen som en rusforebyggende ressurs - i og for skolen. Samtidig var det viktig å ivareta utekontaktens rolle som en synlig, mangefasettert ressurs for et stort antall ungdommer, noe som illustreres best av vårt prinsipp: Vær en person fremfor en funksjon.

Veien videre

Prosjektets utforming tar sikte på å skape positive synergieffekter i skjæringspunktet mellom utekontakten og skolene, skolehelsetjenesten, ungdomsmiljøet samt foresatte, og slik bidra til å sikre en sunn og trygg oppvekst for unge mennesker i Oppegård. Hurtighet, nettverksarbeid, og et fokus på å rendyrke konseptet, har vært sentrale suksessfaktorer, slik vi oppfatter det. Ungdata har vært viktig for utformingen av prosjektet, og den neste undersøkelsen vil gi oss en pekepinn på hvordan veien videre kan legges opp.

 



[1] HAP = Hasjavvenningsprogrammet