Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Alcohol och coronapandemin

15.02.2021 | Svensk förening för allmänmedicin, Actis-Rusfeltets samarbeidsorgan m.fl.

Alkohol og korona er en dårlig kombinasjon. Det viser rapporten Alcohol och coronapandeminutgitt av en samling  ulike, i hovedsak svenske, organisasjoner. Norske Actis står også på listen over organisasjoner. Bak rapporten står flere internasjonalt kjente alkoholforskere.  Arbeidet ble avsluttet etter seks måneder med pandemi, og bygger både på veletablert viten om alkoholens konsekvenser, og nyere mer usikker kunnskap om alkoholkonsum og pandemi.

Koronapandemien har påvirket alkoholforbruket, alkoholskadene og rusmiddelpolitikken. Påvirkningen har også gått andre veien. Alkoholen har spilt en viktig rolle for spredningen av viruset, og har forsterket pandemiens medisinske og sosiale effekter.  Alkoholkonsum påvirker immunforsvaret, det har betydning for lungefunksjon og for leveren, og virker også inn på psykisk helse. Slik kan alkoholen både gjøre den enkelte mer mottakelig for covid-19 sykdom, og bidra til at sykdommen får alvorlige konsekvenser. Ferske studier av sykdomsbildet hos pasienter som blir alvorlig syke eller dør av covid-19, har ikke direkte undersøkt pasientenes alkoholvaner. Mange av de vanligste underliggende tilstandene, er imidlertid klart forbundet med høyt alkoholkonsum. Det dreier seg om diabetes, hjerte- karlidelser, sykdom i lunger, nyrer eller lever.

Alkohol spiller også en rolle ved at den påvirker risikoevnen. Sosiale hemninger svekkes allerede ved nokså lav alkoholpåvirkning. Ved høyere beruselsesnivå svekkes dømmekraften og impulskontrollen.  Det kan bli vanskeligere å holde fast ved atferd som beskytter både seg selv og andre, som å holde avstand, bruke ansiktsmaske og vaske hendene ofte. Trekk ved de sosiale drikkesituasjonene, vil ofte virke sammen med alkoholpåvirkningen til å forsterke smittespredningen. Rapporten viser til flere studier som forteller hvordan arrangementer der alkohol har spilt en viktig rolle, har vært avgjørende for «superspredning» av viruset.  På USAs østkyst tok smittespredningen av etter en stor, privat fest i Connecticut, og en bioteknologisk konferanse i Massachusetts.

Alkohol virker også til å forsterke sosiale problemer knyttet til pandemien. Rapporten viser til den sterke sammenhengen mellom alkoholbruk, psykiske belastninger og mental helse. Under pandemien har alkoholkonsumet forandret seg på ulike måter for ulike grupper. Mye tyder på tilgjengelighet er enda viktigere under pandemien enn ellers. For noen har isolasjon og uro ført til økt forbruk, særlig der alkohol har vært lett tilgjengelig. For andre har redusert inntekt og mindre tilgjengelighet ført til mindre forbruk.

Alkoholbruk knyttes dessuten til økning i vold i nære relasjoner, barnemishandling og omsorgssvikt. Rapporten viser til en økning på 60% i ambulanseutrykninger i EU, og en femdobling av samtaler til hjelpelinjer for voldsutsatte. Fra hele verden rapporteres det at nedstengninger har ført til økt vold mot barn.

Pandemien har gitt et økt fokus på folkehelse, og dermed også på forebygging, medisinsk behandling og dødsfall. Når vi får mer kunnskap om drivkreftene bak pandemien, framstår alkohol med sin tydelige historie som folkehelseproblem som en viktig faktor. Alkohol har vært en viktig forsterkende faktor for pandemien, med store sosiale og økonomiske følger.

 

Rapporten er tilgjengelig >> HER

Actis’ kommentarer til rapporten finner du >> HER

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)