Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Aldring, alkohol og legemidler

27.01.2021 | Kompetansesenter rus Oslo

Rapporten Aldring, alkohol og legemidler er utgitt av Kompetansesenter rus Oslo.  Den gir resultatene fra seks fokusgruppeintervjuer med til sammen 17 personer med en gjennomsnittsalder på 75 år, alle fra Oslo øst. Rapporten ønsker å løfte fram de eldres eget perspektiv, og tar opp fire spørsmål: Hvilke oppfatninger har eldre om alkohol og legemidler? Hvilket forhold har eldre til eget og andres alkoholkonsum? Hvilke erfaringer har de med alkohol og legemidler? Hvor søker de informasjon og hvilke råd får de fra hjelpeapparatet?

Informantenes forhold til alkohol varierte. Noen var helt avholds, en omtalte seg selv som tørrlagt alkoholiker, mens andre sa at de drakk mer enn de burde. Mange av informantene snakket om at de tålte alkoholen dårligere enn før, og at de derfor drakk mindre. For noen eldre, særlig kvinnene, er det å drikke seg full eller å ha et alkoholproblem forbundet med skam. Noen sa at dårlig økonomi satte begrensninger, og antydet at de ville ha drukket mer alkohol dersom pengene i større grad strakk til. Det å ha råd til å ta et glass når man ønsket det ble forbundet med velvære, og for noen var det et savn.

Alle informantene brukte en eller annet form for legemiddel. De fleste er kjent med at de bør være forsiktige med å bruke alkohol og legemidler sammen. Noen velger likevel å kombinere alkohol og legemidler. Enkelte opplever at det har en smertelindrende effekt.

Alle informantene hadde kontakt med sin fastlege, og flere delte erfaringer omkring dette. Flere sier at de ikke var blitt spurt av fastlegen om alkoholkonsumet sitt, men at de hadde fått beskjed om å unngå alkohol sammen med antibiotika. Det ser ut til at mange fastleger ikke snakker med pasientene om alkoholvanene deres. De informerer heller ikke om potensielle interaksjoner mellom alkohol og andre legemidler enn antibiotika, selv om flere informanter tenker dette er et tema fastlegen burde ta opp med dem under konsultasjoner. De færreste leser pakningsvedleggene til legemidlene. Skriften er for liten, informasjonen er for omfattende og at enkelte blir skremt av å lese om alle bivirkningene.

Det er store variasjoner blant eldre i teknologiske ferdigheter og tilgang til digitale hjelpemidler. De får ofte helseinformasjon gjennom personlige møter med fagpersoner, og noen av informantene savner mer tid og informasjon fra blant annet fastlegene sine. Rapporten beskriver et informasjonsgap der noen av informantene ikke får tilstrekkelig informasjon om legemidler av fastlegene og heller ikke leser seg opp på medikamentene de får forskrevet.

Trolig må det benyttes flere strategier for å nå fram med informasjon til den eldre befolkningen. Mange leser papiraviser regelmessig, så å få oppmerksomhet fra media knyttet til temaet alkohol og legemidler blant eldre kan dermed være én måte å nå ut med kunnskap. Dessuten skisseres samtale- og undervisningsgrupper på eldresentre som en kanal for å nå fram til de eldre. Brosjyrer er også noe informantene mener kan være en god måte å få ut informasjon på. Eksisterende brosjyrer kan med fordel distribueres i større grad enn det blir gjort i dag. En samtale om hvilke hjelpetilbud de eldre benytter seg av, kan gi hjelpeapparatet en indikasjon på om personen oppsøker steder der informasjonen gjøres tilgjengelig. 

Les rapporten >> HER

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)