Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse

28.08.2018 | Fagrådet for sosial ulikhet i helse

Det er over 10 år siden St.meld. nr. 20 (2006– 07) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ble publisert. Et godt dokument med tydelige intensjoner, men utfordringene er fortsatt tilstede og den sosiale ulikheten i helse består.

I 2014 kom rapporten Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt som gir en samlet oversikt over mye forskning på feltet, beskriver utfordringene og inneholder forslag til tiltak. Med utgangspunkt i denne kunnskapsoversikten, og annen litteratur, har fagrådet for sosial ulikhet i helse ønsket å spisse budskapet ytterligere. I denne rapporten presenterer de, på oppdrag av Helsedirektoratet, tiltak de mener bør prioriteres.

Å forebygge sosial ulikhet i helse innebærer at vi må ha fokus på hele årsakskjeden, ikke bare risikofylt helseatferd som røyking eller sviktende mestringsevne. Slike forskjeller skyldes først og fremst en strukturell forankret skjevfordeling av økonomiske og sosiale ressurser, utdanning og arbeid i befolkningen. I tillegg til å ha fokus på individnivå, er det ifølge fagrådet for sosial ulikhet i helse de universelle tiltakene som har størst effekt.

Kapitlene i rapporten er bygd opp på samme måte. Etter en kort introduksjon til tema, fremheves forslag til tiltak, før det kommer en faktabasert del som heter «Dette vet vi».

Mer rettferdig inntektsfordeling. I dette kapitlet påpeker forfatterne at inntektsnivået og fattigdom påvirker helse, og helse påvirker posisjon i inntektsfordelingen. Tiltakene må derfor rette seg mot begge prosesser og bidra til å svekke sammenhengen mellom inntekt/fattigdom og helse. Eksempel på anbefalte tiltak er å skjerpe progressiv beskatning, heve barnetrygden, samt økte innsatser for økonomisk og sosial trygghet.

En god barndom har betydning for hele livsløpet. Oppvekstbetingelser i fosterlivet, i spedbarnstiden og i barndommen har betydning for den sosioøkonomiske statusen vi får som voksne og for vårt potensial for helse gjennom livsløpet. Det å øke bevilgninger til helsestasjonenes og barnehagenes arbeid med forebyggende og helsefremmende arbeid er et anbefalt tiltak. Et annet er at det tilrettelegges for tverrsektorielt integrerte tjenester som gjør det mulig å tilby et koordinert og helhetlig tilbud til familier med sammensatte behov.

God skole og utdanning for alle. Målet er å sørge for en god skolegang og at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Det vil virke positivt inn på levekår og forebygge helseproblemer senere i livet. Eksempel på tiltak: full barnehagedekning, læring av sosial kompetanse og mer fleksible læreplaner med større innslag av praksis.

Sunt arbeidsliv og høy sysselsetting. Målet er å sørge for et helsebringende arbeidsliv, høy sysselsetting og redusere helsemessige årsaker til at noen faller ut av arbeidsmarkedet, og å sørge for tilstrekkelig sosial og økonomisk trygghet blant dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Tiltakene kan være å styrke innsatsen mot sosial dumping og svart økonomi, økt bruk av gradert sykemelding og tettere oppfølging av sykemeldte.

Helsebringende atferd i alle sosiale grupper. Målet vil være å redusere de sosiale ulikhetene i helseatferd, og da særlig forskjellene i røyking, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig alkoholbruk. Forsterkning av tobakks- og alkoholpolitikken med tiltak innen pris og tilgjengelighet, gratis sunt måltid til alle barn i alle skoler hver dag, samt sunn skatteveksling for frukt og grønt versus sukker, salt og fett er noen anbefalte tiltak.

Helsetjenester som reduserer sosiale helseforskjeller. Målet er at alle skal få lik tilgang og god nytte av helsetjenestene. Eksempel på tiltak er økt offentlig finansiering/subsidiering av tannhelsetjeneste for voksne, gratis helsetjenester fram til 18 år, samt frysing av nivået for egenbetaling i helsetjenestene.

Strukturelle tiltak og implementering. Målet er at en høy grad av bevissthet om urettferdige og unødvendige helseforskjeller i samfunnet, bidrar til en bedre folkehelsepolitikk på alle nivå. Det å ansette folkehelsekoordinatorer i alle kommuner, som plasseres i planavdelingen eller i rådmannens stab, for å koordinere innsatsen mot sosiale ulikheter i helse vil være et tiltak. Et annet at alle kommuner må med økonomiske virkemidler gjøres i stand til systematisk innsats mot sosiale ulikheter.

I forkant av «tiltakskapitlene» sier rapporten noe om at det er tverrpolitisk enighet om å redusere sosial ulikhet i helse. Rapporten avsluttes med en oversikt over kunnskapsgrunnlaget.

 

Les rapporten >> Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse