Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Barn i Norge 2018. Ung og psykisk syk

25.04.2018 | Voksne for barn

Voksne for Barn utgir hvert år rapporten Barn i Norge. Dette er en samling fag- og dybdeartikler skrevet av fremstående fagfolk. Målet er å bringe ny og oppdatert kunnskap ut til både beslutningstakere og fagpersoner som arbeider med barn og unge. Ønsket er at dette skal bidra til positiv endring for de som sliter. For 2018 er hovedtema «Ung og psykisk syk». Rapporten beskriver ulike aspekter ved dette temaet.

Her følger et kort sammendrag av de ulike artiklene i rapporten, hentet fra www.vfb.no

Forord – Randi Talseth, generalsekretær i Voksne for Barn.

Temaet for Barn i Norge 2018 er «Ung og psykisk syk». Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så store psykiske plager at det går ut over deres daglige fungering. Omkring åtte prosent har plager av en slik art at de blir regnet som psykiske lidelser. Ungdataundersøkelsene viser en økning i depresjonsplager, spesielt blant unge jenter. Vi spør oss hva årsakene kan være. Er det snakk om en reell økning, eller er det rapporteringen som tidligere har vært mangelfull? Vi trenger uansett å vite mer, og de som behøver hjelp, må få det.

Vi er glade for at barn og unge har fått spesiell oppmerksomhet i regjeringens strategi for god psykisk helse 2017–2022, Mestre hele livet. Det er også positivt at strategien blir fulgt opp av en opptrappingsplan for barn og unge. Planen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge. Her trengs det en reell opptrapping, ikke minst i lokalmiljøene der barn og unge bor.

Unge, sinte menn – Svein Øverland

La oss ta det fra begynnelsen: de færreste med psykiske lidelser oppsøker hjelp. Og de færreste som oppsøker hjelp, blir viderehenvist til spesialisthelsetjenesten (Torvik, 2018). Særlig gjelder dette gutter. Gutter har oftere atferdsproblemer enn jenter. Menn dreper oftere enn kvinner. Gutter og menn tar oftere enn jenter og kvinner selvmord (Folkehelseinstituttet – dødsårsakregisteret, 2018).

Derfor bør det ikke være overraskende at norske fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger har en overvekt av unge menn som innsatte og pasienter. Eller at unge menn har høyere frafall i skolen enn jenter. Og for å snakke om noe som er enda verre, - de aller, aller fleste såkalte skolemassakrene utføres av sinte, skamfulle unge menn. Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre med det?

Stillasbyggerne – Heidi Tessand

Stillasbyggerne er et prosjekt som har til formål å lage skreddersydde helse - og omsorgstjenester til barn og unge med psykiske problemer under barneverntjenestens omsorg. I denne artikkelen beskrives det praktiske arbeidet i Stillasbyggerne – som er en hybrid mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (heretter BUP). Prosjekteier er avdeling BUP Akershus Universitetssykehus, ved avdelingsleder Morten Grøvli. Styringsgruppen består av avdelingslederen, to brukerrepresentanter, enhetsledere og seksjonssjef fra BUP Øvre Romerike, samt leder i Nannestad barneverntjeneste og leder ved Stiftelsen Milepælen ungdomshjem. 

Artikkelen beskriver hvordan Stillasbyggerne kartlegger, analyserer, bygger og vedlikeholder «stillas»/nettverk rundt målgruppa; barn og ungdom fra 0 til 23 år som bor i fosterhjem og på en barneverninstitusjon. Stillasbyggerne skreddersyr alle tiltak ut fra behov og ønske. Modellen håper å fange opp de som «faller mellom alle stoler» og  barn som alle har gitt opp. Alle kasus, tiltak og beskrivelser er sanne, men anonymisert av hensyn til barnas sikkerhet og for å ivareta taushetsplikten. Målet med artikkelen er å vise at «stillasbygging» kan være en nytenkende og virksom måte å hjelpe barnevernsbarn på.

Ungdom som strever får hjelp – Journalist Alicia Thi Nguyen Ryberg har intervjuet fem ungdommer. Blant annet «Kjell» som ble mobbet på skolen.

– Det var folk som bestandig, hver dag, plaget meg. Ikke fysisk, men med ord om hvordan jeg var og hvordan jeg så ut, forteller han. Mobbingen gjorde at Kjell ikke hadde lyst til å gå på skolen. Noen ganger lurte han på om han skulle rømme, og han tenkte ofte at han skulle vært sterkere enn dem som plaget ham. For Kjell skulle kontakten med barnepsykologen «Hilde» hos PPT, bli viktig.

«Luna» måtte mange ganger bli holdt nede av personalet, for at hun ikke skulle skade seg alvorlig. Det å ha flere voksne over seg var spesielt skremmende.

«Sebastian» fikk beskjed om at han var overstimulert og utbrent, men ingen sa noe om psykose. En desemberdag ble han fraktet direkte fra timen hos BUP-psykologen til ungdomspsykiatrisk akuttavdeling (UPA). De neste tre månedene skulle han tilbringe på lukket avdeling, og det var han på ingen måte forberedt på.

«Lisa» skulle gjerne ha sluppet å møte så mange ulike behandlere. Hun synes også mange behandlere kan bli mer bevisst på kroppsspråket sitt. Hun hadde også satt pris på å få vite om muligheten til å bytte behandler hvis kjemien overhodet ikke stemmer.
– I verste fall kan det jo hende man ikke får hjelp i det hele tatt fordi man hater personen, sier hun og ler.

Vanskelig å få god nok hjelp – Journalist Alicia Thi Nguyen Ryberg har intervjuet seks foreldre, her er et utdrag fra tre av dem: 

Anja måtte sende bekymringsmelding om seg selv til barnevernet. Sønnen Viktor på ni år var en glad gutt inntil foreldrenes samlivsbrudd. – Han opplevde en hjerteskjærende konflikt mellom oss voksne, som vi ikke klarte å beskytte ham mot, forteller Anja.  

– Den første henvisningen for sosio-emosjonelle tilpasningsvansker ble sendt av barnehagen til BUP da Kaia var fem år, forteller Ingrid.  Datteren Kaia var språksterk og kognitivt moden, men hadde sterke følelsesutbrudd og slet med å finne seg til rette i barnegruppen. BUP mente hun sørget etter et dødsfall i familien, og avsluttet saken. 

Da Emil begynte på ungdomsskolen, var medisinering utprøvd og igangsatt, og BUP var ute av bildet. Han fikk vedtak om spesialundervisning, men ikke den oppfølgingen han hadde krav på.
– PPT-kontakten var med på annethvert foreldremøte og himlet med øynene gjennom de tre årene, for det nytter ikke med vedtak når skolen ikke har midler, forteller moren Marit. 

De som trenger noe mer – Arnhild Lauveng.

Hva bør prege fremtidens psykiske helsetilbud for ungdom? De siste årene har det vært stadig mer fokus på rask behandling av psykiske lidelser, både for barn, ungdom og voksne. Parallelt med at det har blitt mer åpenhet om psykiske lidelser, har det også blitt større behov for tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og forebygging. Internett og sosiale media gir en lett tilgjengelig plattform hvor unge kan blogge om egen psykiske helse – og uhelse, og media snakker både om og med unge om deres psykiske vansker.

Alt dette er bra og viktig. Samtidig er det en fare for at medias oppmerksomhet farger vårt syn på hva som er viktige problem, og hva som bør gjøres med det. Et eksempel på dette, er medias tilbakevendende fokus på «flinke piker». Det vil si de flinke og pliktoppfyllende jentene som strever så mye at de blir syke av det. De som strever mest er de som alltid har strevd mest – nemlig unge som har sammensatte problemer. Disse ungdommene har ofte en vanskelig hjemmesituasjon, de har gjerne høyt skolefravær, strever faglig, har få venner, opplever mobbing, ruser seg, og/eller har erfaring med kriminalitet (Bakken, red, 20015). Noen har også symptomer på alvorlig psykisk lidelse, som psykose, og/eller rusmisbruk. Disse ungdommene er kanskje ikke så «salgbare» i presseoppslag, så lette å få sympati med som de «flinke pikene». De er ikke så lette å samarbeide med om å lage saker, men de har de største vanskene og trenger mest hjelp. Derfor er det viktig at de ikke glipper unna vårt fokus.

Barn og unge, psykiatri og samfunn – Søren Hertz

Børn og unge er ikke problemet. De viser problemet. Heller ikke andre er problemet. Det handler om betydningen af livgivende fællesskaber. Børn og unge inviterer med deres symptomer og særlige vanskeligheder til en proces, der kan bidrage til anderledes ro, trivsel og udvikling.

Børn og unge, psykiatri og samfund lægger sig op af en solid børne- og ungdomspsykiatrisk tradition for at blande sig i vigtige socialpolitiske anliggender. Social udsathed, afmagt og oplevelser af forkerthed kan få fænomener til at fremtræde psykiatrisk. Men begrebet psykisk sygdom fører til begrænset nysgerrighed.

Syv prinsipper og tjueni grep for et psykisk sunnere Norge – Arne Holte

Holte kommer med syv anbefalinger om faglige prinsipper, som den varslede økonomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse bør legge til grunn. Deretter presenterer han 29 konkrete forslag til tiltak – rett nok ikke alle for barn og unge – men det vi må gjøre for å styrke den psykiske helsen i landet.

Les mer og bestill rapporten hos >> Voksne for barn