Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Folkehelsepolitisk rapport 2017

28.02.2018 | Helsedirektoratet

- Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Teksten er hentet fra forordet i rapporten, skrevet av Helsedirektør Bjørn Guldvog

Denne rapporten presenterer en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og helsefordelingen. Etter folkehelseloven skal Helsedirektoratet følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. I utførelsen av denne rollen er det særlig viktig å følge med på områder som lar seg påvirke gjennom politiske veivalg og prioriteringer. Denne rapporten gir oss et solid utgangspunkt for å bidra i utformingen av framtidens folkehelsepolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet og de andre departementene er hovedmottaker av rapporten. Jeg håper allikevel at alle som jobber med folkehelse i Norge også vil ha nytte av å lese den.

Det er to år siden vi presenterte forrige Folkehelsepolitiske rapport. På mange områder har det skjedd små endringer, men noen utviklingstrekk mener jeg det er verdt å merke seg.

De aller fleste nordmenn har det godt; vi nyter en høy materiell levestandard og scorer høyt på tillit, sosiale relasjoner og mulighet til deltakelse. I et slikt samfunn vil sosiale forskjeller i levevaner bidra relativt mye til sosial ulikhet i helse. Vi er urolige for de til dels store og vedvarende sosiale forskjellene i tobakksbruk, kosthold og fysisk aktivitet. For å unngå at forskjellene blir større, må sunne valg gjøres enklere; dette handler om pris og tilgjengelighet, om informasjon og merking, og et proaktivt forhold til næringslivet. Intensjonsavtalen om et sunnere kosthold er et godt eksempel på hvordan vi, i samarbeid med matvarebransjen, jobber for at matvarer som hele befolkningen bruker blir sunnere.

En trygg oppvekst er for de fleste en forutsetning for et liv med god helse og livskvalitet. Vi ser at stadig flere barn er i kontakt med barnevernet, men dette er utviklingstrekk som er vanskelig å tolke. Det er grunn til å anta at barnevernet er blitt flinkere til å avdekke saker og iverksette tiltak på et tidligere stadium. Likevel vet vi at barnevernsbarn i mindre grad fullfører høyere utdanning og i større grad blir mottakere av helserelaterte ytelser senere i livet enn sine jevngamle uten samme erfaring. Å ha gode tjenester som følger opp sårbare barn er en investering både i den enkelte og for samfunnet som helhet. Vi må derfor fortsette arbeidet med å styrke helsestasjonen og skolehelsetjenesten slik at vi når de normeringsmålene som er satt for denne tjenesten.

I arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot årsakene som ligger bak. Derfor er økonomiske levekår omtalt i rapporten. De siste års utvikling viser en økning i økonomiske forskjeller i Norge. Det er ikke bare de nederste i inntektshierarkiet – «de fattige» - som sakker akterut; forskjellene ser ut til å øke langs hele inntektsskalaen. Det er de unge voksne (18-34 år) som de siste årene utgjør den største gruppen med lavinntekt. Men lavinntekt øker også blant barnefamiliene. Vi har kunnskap om at sosial ulikhet i barneårene forplanter seg til dårligere helse og livskvalitet senere i livet. Når årets rapport også viser at andelen husholdninger med høy gjeld har økt kraftig de siste ti årene, gir det grunn til en viss bekymring for sårbare husholdningers økonomi i årene som kommer.

Arbeid er den viktigste kilde til inntekt og selvforsørgelse. I tillegg er arbeid i de fleste tilfeller helsefremmende; det er en kilde til sosial tilhørighet, til læring og utvikling. Et inkluderende arbeidsliv er ikke bare gunstig på individnivå, det er en betingelse for hele vår velferd. Derfor må vi styrke introduksjonsprogrammet som skal bistå nyankomne flyktninger med å komme inn i arbeidslivet slik at det får bedre effekt. Tall fra IMDi viser at det særlig er kvinnene som henger etter når det gjelder yrkesdeltagelse.

Les rapporten >> HER