Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse som kan benyttes av skolehelsetjenesten

13.10.2014 | Rapport fra UNI Research, UIT, NTNU og regionsenter for barn og unges psykiske helse

Hensikten med rapporten var å utforme en kunnskapsoppsummering som Helsedirektoratet kan legge til grunn i utviklingen av norske retningslinjer for skolehelsetjenesten.

Forskerne søkte etter oppsummert og gradert forskning på forebyggende tiltak, som kan benyttes av skolehelsetjenesten alene eller i tverrfaglig samarbeid med andre tjenester. Tiltak hvor skolehelsetjenesten vil være en viktig samarbeidspartner i skolens helsefremmende arbeid, ble også søkt opp. De identifiserte syv relevante eksempler på oppsummert og gradert forskning: fem veiledere fra National Institute of Health and Care Excellence (NICE), en norsk rapport fra Folkehelseinstituttet (2011), en systematisk oversikt fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) (2010) og oppsummert og gradert forskning fra norske studier (Ungsinn.no).

Forfatterne konkluderer med at retningslinjer og anbefalinger for skolehelsetjenesten, bør bygge på tilgjengelighet av tiltak, kunnskap om effekten av dem, men også på forekomst av ulike type vansker og dermed behov for forebyggende innsatser.

Helsefremmende og forebyggende innsatser på skolenivå

NICE anbefaler at skolene har helhetlige program som fremmer barns sosiale og emosjonelle kompetanse og velvære, og som reduserer mobbing og vold på skolen. Olweus, Respekt, PALS, De utrolige årenes skoleprogram og Zero er alle helhetlige skoleprogram med disse målsetningene og er tilgjengelig i Norge. De implementeres primært i skolen, men skolehelsetjenesten kan være en samarbeidspartner. I tillegg har skoleprogrammene Zippys venner og VIP vist seg å ha en forebyggende effekt. I kunnskapsoppsummeringen fra SBU viste også FRIENDS sitt universalforebyggende program en effekt i forhold til å redusere angst hos barn i alderen 10-13 år

Skolene og de tjenestene som arbeider med barn og unge i tilknytning til skolene bør samarbeide om å utvikle lokale protokoller i forhold til forebygging og oppfølging av barn og unge med psykiske vansker. Slike protokoller bør inneholde kartleggingsmetoder, ansvarsavklaringer og henvisningsrutiner med utgangspunkt i de lokale organiseringene av tjenestene og tilgjengelige ressurser.

Atferdsvansker

NICE anbefaler at dersom barnets foreldre, skolen eller andre ansatte i skolen er bekymret med tanke på vedvarende antisosial atferd, bør det vurderes om barnet har atferdsvansker som trenger en videre oppfølging. Dersom kompliserende faktorer er til stede, slik som andre psykiske plager, lærevansker, mulige nevrologiske tilstander og/eller rusproblemer er til stede, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten. Dersom ingen av de kompliserende faktorene er til stede kan man vurdere tilbud om eller direkte henvisning til en intervensjon. I følge veilederen fra NICE kan foreldreveiledningsprogram basert på sosial læringsteori tilbys til foreldre med barn i alderen 3-11 år med begynnende symptomutvikling, eller som er i risiko for å utvikle atferdsvansker. Eksempler på slike program i Norge er De utrolige årene (DUÅ), PMTO og TBIR foreldregruppeintervensjon og TBIR rådgivingsintervensjon.

For barn i alderen 9-14 år med en viss symptombelastning anbefaler NICE at disse tilbys gruppebaserte program for barn basert på kognitiv atferdsteori. Tiltakene ART og TBIR Sosial ferdighetstrening er eksempler på denne type tiltak som er tilgjengelig i Norge.

Emosjonelle vansker som depresjon og angst

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, bør ha kompetanse til å oppdage symptomer på depresjon og til å vurdere barn og unge som er i risiko for å utvikle depresjon. Dersom to eller flere andre risikofaktorer er til stede, bør barnet tilbys muligheten for å snakke med en profesjonell, eksempelvis helsesøster. For barn med milde depresjonssymptomer anbefales ikke-dirigerende støttesamtaler, gruppebasert kognitiv atferdsterapi (KAT) eller veiledet selvhjelp. Relevante tilgjengelige tiltak i Norge er Depresjonsmestring for Ungdom (DU), SMART og Mestrende barn og Psykologisk førstehjelp.

For barn med sosial angst anbefales individuelle eller gruppebaserte tiltak basert på KAT. Tiltakene SMART, Friends, Psykologisk førstehjelp og Mestrende barn er alle kognitivt baserte tiltak som kan brukes i forhold til barn og unge med angst.

Barn i risiko

Barn og unge som lever i ulike risikosituasjoner eller som opplever vanskelige livshendelser har en økt risiko for å utvikle atferdsvansker og/eller emosjonelle vansker. Fem tiltak rettet mot barn og unge som vokser opp med psykisk syke foreldre, foreldre med rusproblemer, eller barn og unge som opplever foreldres samlivsbrudd er beskrevet i Ungsinn.

 

Les rapporten >> Rapport om forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse

For å lese mer om de nevnte tiltakene >> ungsinn.no