Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Gode skoler - gode for alle?

16.06.2011 | NOVA rapport 10/11

Dette er den tredje delrapporten i prosjektet "Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?" Prosjektet inngår i en større evaluering av Kunnskapsløftet, som skal avsluttes i 2012 og er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Rapporten "Gode skoler - gode for alle?" presenterer resultatene fra en casestudie av seks ungdomsskoler gjennomført i skoleårene 2008/09 og 2009/10. Skolene er studert fordi tradisjonelt lavtpresterende elevgrupper  det vil si gutter, minoritetselever, elever med lavt utdannete foreldre, enten oppnår spesielt gode eller spesielt svake skoleresultater ved disse skolene.

Et hovedfunn er at ungdomsskolene som er blitt studert – med ett unntak – reproduserer prestasjonsbaserte forskjeller og likheter mellom elevgrupper som var tilstede da elevene begynte i 8. klasse. Reproduksjonen finner sted både på skoler der den pedagogiske praksis er i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner om å skape bedre forutsetninger for læring, og på skoler der ledelse, organisering og klasseromspraksisen er mer variabel.

Det er betydelige variasjoner i læringskulturer mellom skoler og mellom klasser. Studien dokumenterer ledelses- og klasseromspraksis på ungdomstrinnet et par år etter at Kunnskapsløftet trådte i kraft. Rapporten viser at ungdomsskolene bare i varierende grad har lykkes med å etablere velfungerende læringskulturer i klasserommet, slik reformen legger vekt på.

Studien viser samtidig at mye avhenger av læreren og hvordan han eller hun utøver lærerrollen. Forskerne fant størst elevengasjement – og trolig også størst læringsutbytte – i timer hvor læreren var godt forberedt, hadde et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren hadde et høyt tempo, ga rask respons og utnyttet tiden godt.

Lavest elevengasjement var det i de klassene der reglene for atferd og oppførsel var utydelige, og der lærerne i for stor grad åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som til en hver tid skulle gjelde.

Les rapporten >>Gode skoler - gode for alle?