Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene

08.12.2016 | Rapport fra SINTEF på oppdrag av Helsedirektoratet (2016)

Rapporten bygger på tilbakemelding fra over tusen fagpersoner i kommunene. Dette er et komplekst fagfelt med bredt definerte målgrupper. Rapporten forteller om kommunenes ressursbruk og kompetanse, og den beskriver det tilbudet som ytes i den enkelte kommune. En intensjon er at når noen kommuner deler sine erfaringer, skal det gi andre ideer om hvordan de selv kan drive tjenesteutvikling.

Totalt bruker kommunene nesten 14 000 årsverk på kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Selv om flest årsverk er rettet inn mot «alvorlige, langvarige problemer/lidelser», blir tjenestene til denne gruppen ofte beskrevet som mangelfulle. Særlig gjelder det de rusavhengige. Flere kommuner opplever at pasienter blir skrevet ut for tidlig fra spesialisthelsetjenesten, og at kommunen ikke er rustet til å ta imot. Storparten av kommunene rapporterer at de gir et godt tilbud om oppfølging i bolig til sine brukere. 44 prosent kjøper private heldøgns bo‐ og omsorgs­tjenester. Det dreier seg både om kommersielle tilbydere og ideelle organisasjoner.

Oppfølging av barn og unge er en prioritert oppgave i de aller fleste kommunene. De svarer at de i stor grad tilrettelegger for at barn og unge som har vansker eller lidelser, får hjelp og oppfølging etter behov. Dette er et felt med mye tverrsektorielt samarbeid, gjerne i form av tverrfaglige møter/samarbeidsmøter og tverrfaglige/flerfaglige team. Sytten prosent av kommunene har utekontakter. Noen flere har oppsøkende team. Erfaringene med oppsøkende team er i all hovedsak gode. De opplever at brukerne er positive til at de kommer til deres arena, og at de gjennom dette arbeidet får til å gi tettere og bedre tjenester.

Samarbeid med politiet foregår ofte gjennom SLT, «Samordning av Lokale rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak». Modellen skal koordinere kunnskap og ressurser mellom politi og relevante kommunale enheter. I 2016 hadde 170 kommuner (40 prosent) innført SLT‐modellen.

De nasjonale kompetansesentrene NAPHA, KORUS, RBUP/RKBU, RVTS og ROP‐tjenesten er kjent i de fleste kommunene.  KORUS er de kompetansesentrene flest kommuner har vært i kontakt med eller brukt. Flere kommuner har for øvrig store forventninger til «Opptrappings­planen for rusfeltet». Mange mener at det er behov for øremerking av midlene. De ber om klare føringer fra myndighetene, tilstrekkelig med midler som når frem til målgruppen, og tydeligere ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det kan bli utfordrende med en opptrappingsplan avgrenset til rusfeltet når de fleste kommuner har felles tjenester rundt psykisk helse og rus.

I konklusjonen uttrykker forfatterne bekymring for at en nedbygging av døgntilbudet i spesialisthelsetjenesten kan dreie tjenestene bort fra de med mest alvorlige problemer/lidelser. Forebygging og tidlig intervensjon er viktig, men det frarådes å vri tilbudet over mot lettere pasientgrupper på bekostning av de med mer alvorlige og langvarige lidelser. Rapporten viser dessuten til forskning som vektlegger at tjenestene må bygge på konkrete mål for hver enkelt, og på den styrken som ligger i personer med rus‐ og/eller psykiske problemer. Dessuten skal tjenestene være evidensbaserte og recovery‐orienterte.

Les rapporten >> Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene