Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge

20.11.2017 | Rapport 3/2017 fra RKBU Nord på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Dette er en litteraturgjennomgang over nasjonal kunnskap om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge (basert på publikasjoner etter 2010). Rapporten er utarbeidet primært på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, men trekker også inn evalueringsrapporter og tilsynsrapporter som omhandler samhandling i en norsk kontekst.  

I 2015 ble 0-24 samarbeidet satt i gang. Dette er en femårig satsing som involverer flere departementer og direktorater. 0-24 er et tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Målet er bedre oppfølging av utsatte barn og unge, med sikte på å øke gjennomføring i videregående opplæring. Utfordringer knyttet til skolegang, rus, levekår eller psykisk helse tidlig i livet kan skape store problemer, både for den enkelte og for samfunnet. De som ikke fullfører videregående skole har en forhøyet risiko for høyere sykefravær og høyere forbruk av velferdsordninger enn de som fullfører. I tillegg har de en forhøyet risiko for marginalisering. De som møter barn og unge må samarbeide og tjenestene må fungere sammen.

Denne kunnskapssammenstillingen adresserer to problemstillinger;

  1. Hvilke faktorer påvirker samhandling mellom de ulike sektorene om utsatte barn og unge?
  2. Er regelverket, eller forståelsen av regelverk, en faktor som påvirker samhandling?

I rapporten ble det identifisert fem hovedområder: tverrsektoriell samhandling, velfungerende samarbeid, ikke-velfungerende samarbeid, regelverk og brukermedvirkning. Flere faktorer går igjen i litteraturen og ser ut til å påvirke samhandling på ulike måter. Faktorene som ble identifisert til å  påvirke samhandling mellom de ulike sektorene er: økonomi (bedre økonomi fremmer samarbeid), ledelse (viktig med forankring hos ledelsen, og ledelsen må oppfordre til samarbeid), kunnskap om hverandres ansvarsområder og funksjoner (økt kunnskap fører til mer vellykket samarbeid), grad av kontinuitet (sviktende kontinuitet kan føre til manglende oppfølging og frustrasjon hos brukere), interne rutiner og grad av koordinering (koordinatorrollen synes å være avgjørende samtidig som det ofte, grunnet manglende ressurser, er en motvilje mot å påta seg denne rollen.

Regelverket ser ut til å påvirke samhandlingen i noen grad. Dette vises for eksempel i problematisering av ulikt regelverk mellom barnevern og politi. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om det er regelverket i seg selv eller forståelsen av regelverket som gjør samarbeidet vanskelig. Det kan fremstå som om det er en bredere forståelse og kunnskap om taushetsplikten i de ulike sektorene. Forståelsen for, og kunnskapen om, at det også finnes opplysningsplikt og varslingsplikt fremstår generelt å stå noe svakere.

Mange kunnskapsoversikter og rapporter konkluderer med at det er lite tilgjengelig forskningsbasert informasjon om omfanget av samhandling, samhandlingsvansker og konsekvensene av dette.  Til tross for at det etterlyses mer forskning, foreligger det en god del prosjekter og evalueringsstudier. Fellesnevneren for disse er at de fremstår som relativt små og designet uten ambisjon om å bidra til generell kunnskapsøkning utover evaluering av eget prosjekt. Det er potensiale for mer samarbeid og kunnskapsutveksling i Norden.

(Denne teksten er i hovedsak hentet fra konklusjonen i rapporten)

Les rapporten >> Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge