Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Livskvalitet i Norge 2019

22.12.2020 | Folkehelseinstituttet

Rapporten Livskvalitet i Norge 2019 er utarbeidet av forskere ved Folkehelseinstituttet. Den bygger på data fra folkehelseundersøkelsene i fylkene Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Agder (fylkesstrukturen i 2019), samt en omfattende pilotundersøkelse i Hallingdal. Datasettet har svar fra over 80 000 mennesker i alderen 18 til 93 år. Spørsmålene dreide seg blant annet om fornøydhet med livet og opplevelse av mening i det daglige, gjensidige sosiale relasjoner og tillit til andre mennesker, trygghet i nærmiljøet og tilhørighet til stedet hvor en bor. Det var også spørsmål om helse og økonomi.

Den positive konklusjonen er at de fleste nordmenn opplever god livskvalitet. På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt, er gjennomsnittsskåren 7,5 på en skala fra 0 til 10. Majoriteten føler seg trygge, har høy tillit til andre, og føler at de hører til på stedet der de bor. Kvinner fortalte oftere enn menn om gode, støttende og gjensidige sosiale relasjoner, men de skåret også noe høyere på spørsmål om nedstemthet og bekymring, Livskvaliteten stiger frem til 70-års alder og nivået av psykiske plager og ensomhet synker. De som lever i samliv eller har kjæreste er mer fornøyde enn de er enslige.

Men ikke alle har gode nok liv i Norge, 16 prosent er lite fornøyd med livet. En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, som er uføre, arbeidsledige, eller som har dårlig psykisk eller fysisk helse, oppgir lav livskvalitet. Uføre, arbeidsledige og sykemeldte har en firedobbel risiko for lav livstilfredshet, mens de som mottar sosialhjelp har en seksdobbel risiko. Helse henger sammen med alle sider av livskvaliteten. De med dårlig helse, har betydelig høyere risiko for å være lite fornøyd med livet. Livskvaliteten henger også sammen med økonomi. Personer i en vanskelig økonomisk situasjon, svarer mye oftere at de er lite fornøyd med livet. Undersøkelsen i Hallingdal viser dessuten at andelen som er lite tilfreds er høyere enn gjennomsnitt blant enslige forsørgere. De skåret særlig høyt på stress og dårlig økonomi.

Forskerne fant altså flere utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet. Det gjelder særlig faller utenom er unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer, særlig psykiske, men også fysiske, de som opplever diskriminering og de som har en vanskelig økonomisk situasjon. Opphopning av slike risikofaktorer gir tydelige utslag. Blant personer uten slike risikofaktorer har bare 7 prosent lav livstilfredshet, men blant de med fire risikofaktorer, sier 84 prosent at de har lav tilfredshet.

Dårlig livskvalitet har mange og sammensatte årsaker. Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet. Forskerne råder til å prioritere tiltak som kan styrke disse faktorene. De mener dessuten at det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt nå som koronapandemien har ført til store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse. Livskvalitetsmålinger kan fungere som et kompass for samfunnsutvikling og folkehelsearbeid, og kan være et viktig verktøy for å evaluere tiltak og politiske beslutninger. For å skape et godt og helsefremmende samfunn trenger vi kunnskap både om livsbetingelser og levekår, og hvordan folk opplever å ha det.

Rapporten er tilgjengelig >> HER

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)