Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18

07.02.2018 | NTNU Samfunnsforskning AS (2018)

SAMMENDRAG

Denne rapporten er en gjennomgang av resultatene fra Elevundersøkelsen 2017 som omhandler mobbing og arbeidsro i skolen. Undersøkelsen omhandler elevenes vurderinger av disse områdene høsten 2017. I tillegg ser vi på hvordan elevvurderingene, relatert til mobbing og arbeidsro har utviklet seg over tid. Derfor vil resultatene sees i sammenheng med tidligere års elevundersøkelser og analyseres i forhold til disse. Dette er elevundersøkelser fra 2008 til 2016.

Både definisjonen av mobbing og spørsmålet om mobbing ble endret i Elevundersøkelsen 2016. Endringen i definisjonen har hovedsakelig bestått i å forenkle språket, men meningsinnholdet er det samme. Når det gjelder spørsmålet om mobbing er det i fra 2016 spesifisert om en er mobbet av andre elever, hvor det tidligere år ikke er spesifisert hvem som mobber. Elever som oppgir at de er mobbet får oppfølgingsspørsmål om på hvilke måter de er mobbet, hvem som mobbet, hvor skjedde mobbingen og om skolen gjorde noe for å hjelpe. Fra og med Elevundersøkelsen 2016 er det lagt til spørsmål 1) om en selv har vært med å mobbe andre, 2) om en har blitt mobbet digitalt (mobil, Ipad, PC), 3) om de selv har vært med på å mobbe digitalt og 4) om de er blitt mobbet av voksne på skolen.

Når det gjelder spørsmålene om en har mobbet andre digitalt og om en har blitt mobbet av voksne er det er henholdsvis 13 og 15,9 prosent som ikke har svart på spørsmålene. Den høye andelen som ikke har svart på spørsmålene om en selv har mobbet digitalt og om en er mobbet av voksne ble rapportert inn til Conexus som administrerer og har ansvaret for den tekniske gjennomføringen av Elevundersøkelsen. Conexus rapporterer at årsaken til det store frafallet på disse spørsmålene mest sannsynlig skyldes at mange elever som svarer på PC eller nettbrett med lav skjermoppløsning har oversett at det er flere spørsmål lenger ned på siden og dermed gått videre i spørreskjemaet uten å ha svart på disse spørsmålene. Dette er selvfølgelig uheldig, men dersom det er tilfeldig for hvem dette gjelder foruten at det er elever som lav skjermoppløsning på PC eller nettbrett, kan en likevel gå utfra at de resultatene vi presenterer i denne rapporten gir et godt bilde av situasjonen i norsk skole.

Forekomsten av de som opplever seg mobbet to til tre ganger i måneden eller mer, varierer mellom 6,8 (i 2012) og 7,5 prosent (i 2008 og 2011), mens det i 2013 er bare 4,3 prosent som opplever at de er mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. I 2014 og 2015 er mobbeandelen ytterligere redusert til henholdsvis 3,9 og 3,7 prosent. I 2016 er det igjen en økning til 4,6 prosent og resultatene fra Elevundersøkelsen 2015 viser en andel på 5 prosent av elevene rapporterer at de er mobbet av medelever. Reduksjonen i andelen som oppgir at de er mobbet fra 2012 til 2013 sammenfaller med revisjonen av Elevundersøkelsen hvor spørsmålene om krenkelser ble innført. Resultatene viser en mulig tendens til nedgang i forekomst av mobbing fra 2011 til 2012, som fortsetter fra 2013 til 2015, uavhengig av hvilket faktisk nivå mobbingen ligger på. Vi ser en liten økning fra Elevundersøkelsen 2016 til 2017 på 0,4, fra 4,6 prosent til 5 prosent. Imidlertid er andelen lavere enn hva tilfellet var før revisjonen i 2013 hvor andelen var 6.8 prosent. Det kan derfor argumenteres for at det er har vært en nedgang i andelen som er mobbet de siste årene som har stabilisert seg og økt litt i 2017. Imidlertid viser resultater fra Ungdata-undersøkelsen ikke en slik nedgang i mobbing de siste årene (Bakken 2016).

Når det gjelder kjønns og aldersfordeling av mobbing viser resultatene fra Elevundersøkelsen 2017 at andelen som opplever at de blir mobbet avtar med alder/klassetrinn. Men for 9.- og 10. trinn øker andelen som opplever seg mobbet. Det er små kjønnsforskjeller i svarfordelingen på spørsmålet om mobbing. Resultatene indikerer imidlertid at det er en tendens til at gutter og jenter opplever ulike måter å bli mobbet på. Jenter opplever mer indirekte mobbing ved å bli holdt utenfor og baksnakket på skolen, mens gutter opplever mer direkte fysisk mobbing som å bli slått dyttet eller holdt fast. Dette er samme type mønster som vi så i Elevundersøkelsen 2016.

Det er 0,9 prosent av elevene som oppgir at de selv har vært med på å mobbe andre. I Elevundersøkelsen 2016 var andelen på 0,8. Andelen som oppgir at de mobber øker i ungdomstrinnet og holder seg relativt stabil ut videregående skole. Videre viser resultatene at det er en større andel gutter som mobber. I Elevundersøkelsen 2017 er det rundt 30 prosent av mobberne som også er ofre. I Elevundersøkelsen 2016 var denne andelen på 37 prosent.

Det er 2 prosent av elevene i Elevundersøkelsen 2017 som har rapportert at de er mobbet digitalt. I Elevundersøkelsen 2016 var denne andelen på 1,9 prosent. 44 prosent av de som er mobbet digitalt, rapporterer at de også er utsatt for tradisjonell mobbing. Det er litt færre enn i Elevundersøkelsen 2016 hvor halvparten av elevene som var digitalt mobbet også var utsatt for tradisjonelt mobbing av medelever. Det er ingen klar reduksjon i andel elever som er mobbet digitalt med alder/årstrinn i motsetning hva tilfellet er når det gjelder tradisjonell mobbing. Det er en større andel jenter enn gutter som oppgir at de er digitalt mobbet på ungdomstrinnet. For de øvrige trinnene er det små kjønnsforskjeller. Det er 0,5 prosent av elevene som oppgir at de selv har mobbet andre digitalt.  I Elevundersøkelsen 2016 var det 0,4 prosent som oppga at de mobbet andre digitalt. Av de som har mobbet andre digitalt er det nærmere 44 prosent som også oppgir at de selv er digitalt mobbet. I Elevundersøkelsen 2016 gjaldt det 48 prosent.

Det er 2 prosent av elevene i Elevundersøkelsen 2017 som oppgir at de er mobbet av voksne på skolen de siste månedene. I Elevundersøkelsen 2016 var denne andelen på 1,8 prosent. 23,5 prosent av de som er mobbet av voksne oppgir også at de er mobbet av elever. I motsetning til å bli mobbet av andre elever så øker andelen som er mobbet av voksne på skolen fram 10.trinn, deretter er det en reduksjon. Jevnt over oppgir gutter mer enn jenter at de er mobbet av voksne på skolen.

I Elevundersøkelsen 2017 er det 6,6 prosent av elevene som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen. I Elevundersøkelsen 2016 var andelen 6,3 prosent. Det er flest som kun er mobbet av medelever (4 prosent), mens 1,3 prosent er kun mobbet av voksne på skolen. 0,4 prosent er kun mobbet digitalt av elever på skolen. Mellom 0,0 prosent og 0,4 prosent oppgir at de er mobbet av en eller annen kombinasjon av disse. Det er altså 1,6 prosent flere elever som oppgir at de er på en eller annen måte mobbet på skolen enn det er elever som er mobbet av medelever på tradisjonell måte. Dette viser at hvordan en definerer mobbing gir ulik forekomst.

Når det gjelder spørsmål om god arbeidsro viser resultatene i Elevundersøkelsen 2017 at elevene svarer nærmest identisk med hvordan de svarte i 2014 til 2016. Når vi sammenligner med hvordan resultater var i 2013 ser vi imidlertid en klar tendens til at elevene i Elevundersøkelsen 2017 (samt i 2014 til 2017) svarer mer positivt. Deler av endringen kan skyldes at svarkategoriene ble presentert i motsatt rekkefølge i 2014 og i senere undersøkelser. Det kan derfor ikke konkluderes med at forbedringen bare skyldes bedre arbeidsro i timene. Imidlertid finner en i PISA undersøkelsen en nedgang i andelen elever som rapporterer om bråk og uro fra 2012 til 2015 (Kjærnsli og Rohatgi 2016), noe som samsvarer med tallene i Elevundersøkelsen.

Teksten er hentet fra sammendraget i rapporten, som kan lastes ned HER