Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Når noen må ta regien. Om unge med psykiske helseproblemer: utfordringer, tiltak og samhandling på Island, Færøyene og i Norge

23.03.2016 | Rapport 1.2016 fra Nordlandsforskning på oppdrag fra Nordens Välfärdscenter

Rapporten bygger på kvalitative intervjustudier gjennomført på Island, Færøyene og i Norge, rundt unge som befinner seg i sårbare livssituasjoner med tanke på utdanning, arbeidslivsdeltakelse og psykisk helse. I forskningsrapporten beskrives og drøftes det hvordan unge selv, og myndigheter og tjenesteleverandører, beskriver utfordringene og hvordan hjelpeapparatet jobber med denne målgruppen.

I løpet av 2014-2015 har forskerne gjennomført kvalitative intervjuer med 22 unge mellom 16‐29 år, som selv har erfaringer med frafall og psykiske helseproblemer. I tillegg er det gjennomført 58 intervjuer med sentrale aktører; myndigheter, forvaltning, tjenesteutøvere/ytere innenfor de store velferdsområdene utdanning, arbeid og helse i de tre landene.

I beskrivelsene fra barndom og oppvekst er det fortellinger om vanskelige familieforhold som skilsmisse og flytting, mobbing, ensomhet, overgrep og lære/konsentrasjonsvansker som løftes fram. Det er få voksne som har sett dem, tatt ansvar og hjulpet dem. Mange har hatt få og/eller svake relasjoner til nærpersoner rundt seg som de har hatt tillit og tiltro til. Andre er knyttet til familien sin, men våger samtidig ikke være helt åpne overfor foreldene om hvor vanskelig de har det.

Årsaken til ikke å begynne på, eller å hoppe av videregående blir forklart litt ulikt: feilvalg, manglende skolemotivasjon, høyt fravær og kunnskapshull fra grunnskolen, men først og fremst handler det om psykisk sykdom. Med de unges ulike påkjenninger fra barndom og oppvekst, samt vonde erfaringer fra grunnskolen, viser det seg ofte vanskelig å klare å stå i et ordinært videregående utdanningsløp.

Hvordan de unge i denne studien tenker om framtiden varierer. Noen har håp om en bedre situasjon og syns det er godt å ha en plan og et mål om utdanning, arbeid og selvstendige voksenliv, mens andre har «framtidsangst» og synes framtiden er skummel og fæl å tenke på. De fleste beskriver en psykisk helsetilstand med angst og depresjonslidelser. For flere av disse inngår også selvskading, selvmordstanker‐ og selvmordsforsøk, spiseforstyrrelser, og for noen også rus.

Intervjuene med de unge viser at de trenger en voksen, noen som fanger opp hvordan de har det, som hjelper dem med utgangspunkt i den livssituasjonen de befinner seg i, og som ikke gir dem opp. De trenger at hele deres komplekse situasjon ses i sammenheng. I dette inngår både helsehjelp, utdanning, arbeidslivskvalifisering, økonomi, bolig, sosiale nettverk og at noen hjelper dem med å ta regien i eget liv.

I rapporten kan man lese mer detaljert om hvordan situasjonen er i Norge, Færøyene og på Island.

I rapporten kommer forskerne med flere anbefalinger. Det er blant annet behov for større fokus på tidlig innsats, både gjennom universelle og mer spesifiserte tiltak. Dette innebærer å bygge gode, trygge oppvekstmiljø for alle barn og unge, og samtidig fange opp de som har særskilte utfordringer tidlig.

Rapporten anbefaler tre hovedområder;

  1. Lett tilgjengelig og tverrfaglig elevtjeneste i videregående skole.
  2. Det er behov for å utvikle arbeidskvalifiserende alternativer til videregående skole.
  3. Behov for utbygging og styrking av en førstelinjetjeneste innen psykisk helsehjelp for barn og unge.

 

Les rapporten >> Når noen må ta regien. Om unge med psykiske helseproblemer: utfordringer, tiltak og samhandling på Island, Færøyene og i Norge.