Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Rapportserie: Sosiale ulikheter i helse blant barn og unge

06.03.2018 | OsloMet – storbyuniversitetet

Serien består av fire rapporter. Målet er at de skal være handlingsrelevante for kommunene.

Intensjonen med rapportene er ikke å «instruere» kommunene og folkehelsekoordinatorene i hva de skal gjøre lokalt med sosial ulikhet i helse. Ambisjonen er snarere å formidle forskningsbasert kunnskap om hvordan problemene arter seg, og særlig hva som med stor sannsynlighet kan bidra til å redusere problemene. Forskerne bak rapportene beskriver en rekke lovende tiltak som kommunene har satt i verk, for å gi ideer og inspirasjon til hva andre kommuner kan gjøre på dette folkehelseområdet.

Dersom kommunene finner noen ideer passende og lovende, ut fra lokale mål og forutsetningerer, er det opp til dem å sette disse ideene ut i livet.

Wenche Bekken, Espen Dahl og Kjetil van Der Wel, som er tilknyttet OsloMet – storbyuniversitetet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) har skrevet rapportene på oppdrag fra Helsedirektoratet.

 

Rapport 1/2018 har tittlen Sosiale ulikheter blant barn og unge: Hva kan norske kommuner gjøre? Noen tilnærminger. Noen av nøkkelbudskapene i denne rapporten er;

  • Ulikheter i helse følger en sosial gradient. Jo høyere sosioøkonomisk status jo bedre helsetilstand.
  • Hvis målet er å redusere effekten av den sosiale gradienten, er det først og fremst tjenester og tiltak som når alle, og som avpasses etter behov som er effektive.
  • For å gjøre kunnskap om effektive virkemidler mer relevant og solid er det viktig at tiltak, ordninger og forsøk blir forskningsmessig evaluert. Et ledd i dette er at kommuner evaluerer og dokumenterer tiltakene som iverksettes, for å redusere ulikheter i helse og ulikhetenes sosiale determinanter.

 

Rapport 2/2018 har tittelen Barnefattigdom, helse og livssjanser. Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger. Noen nøkkelbudskap i denne rapporten er;

  • Årsakene og kildene til fattigdom er mange. Noen av de viktigste er arbeidsledighet, lav eller ingen utdannelse, å være mottaker av sosialhjelp eller offentlige ytelser og enslig forsørger.
  • Inntektsoverføringer som hever inntekten i fattige familier er et effektivt virkemiddel, men barn og familier som lever i fattigdom har ofte behov for flere typer tiltak.
  • Barnefattigdom må være prioritert politisk i kommunene, for at tjenestene skal kunne møte barn og unge som vokser opp i fattigdom med gode tiltak. Medvirkning, tilgjengelighet til tjenestene, god organisering på tvers av tjenester, engasjement og lokal tilpasning gir vellykkede tiltak.

 

Rapport 3/2018 handler om Levevilkår og helse i barndommen: Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger. Nøkkelbudskap fra denne rapporten er blant annet;

  • Det er fire arenaer som er særlig viktige for utviklingen og helsa til barn og unge: familier, barnehage, skole og fritid. Tiltak bør settes inn på alle arenaer.
  • Barnehage av god kvalitet er et viktig tiltak for å gi alle gode livssjanser og muligheter til god helse.
  • Tiltak i skolen, som forsterking av skolehelsetjenesten og antimobbeprogrammer, bidrar til å gi alle barn og unge gode livssjanser og muligheter til god helse.

 

Rapport 4/2018 har tittelen Unge i risiko for å bli stående utenfor: Hva kan kommunene gjøre? Noen tilnærminger . Sentrale nøkkelbudskap er;

  • Ungdom som sliter med å fullføre utdanning eller å få jobb, rapporterer at de har lav selvfølelse og lav mestringsfølelse. Mestringskompetanse legger grunnlag for motivasjon og dermed bedre sjanser for å gjennomføre utdanningsløpet.
  • Overganger mellom skoler er kritiske. Informasjon om elevens utfordringer må følge eleven mellom skolene, slik at tett og sammenhengende oppfølging blir mulig. Overganger må også skje i tett samarbeid med de instansene som eleven trenger støtte fra (PPT, BUP, skolehelsetjenesten mfl.).
  • Samarbeid mellom skole, kommunale tjenester og lokalt næringsliv er nødvendig for å gi ungdom som sliter, et godt arbeids- eller kvalifiseringstilbud.Tiltak som ligner mest mulig på ordinært arbeid, slik som lønnstilskudd og vikarbyråerfaring i privat sektor, fungerer bra.

 

De fire rapportene bygger på Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt som kom i 2014.