Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Rusmidler i Norge 2016

19.01.2017 | Folkehelseinstituttet (2016)

«Rusmidler i Norge» ble første gang utgitt i 1989, og er en årlig rapport fra tidligere SIRUS, nå avdeling Rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet.

2016-utgaven er delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet.  I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, og deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger tilgjengelige registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet.

Hovedfunnene for de ulike områdene er;

Alkohol: I 2015 oppga 82 prosent av befolkningen å ha drukket alkohol minst en gang det siste året. 36 prosent sa at de hadde drukket hver uke. Dette er en liten nedgang fra året før. Nordmenn kjøper og drikker litt mindre alkohol i 2015 enn i 2014. Nedgangen i alkoholbruk fortsetter blant de unge.

Innenlandsk alkoholomsetning, det vil si salg ved vinmonopol, i dagligvare- og utelivsbransjen, har gått ned fra 6,8 liter ren alkohol per innbygger i 2008, til 6 liter i 2015. Det er også en svak nedgang i taxfree-salget.

Tobakk: Nedgangen i antall personer som røyker daglig fortsetter.  I aldersgruppen 16-24 år hadde snusbruken blant gutter en topp rundt 2010, og har siden gått noe ned. Blant jenter øker snus stadig, men nivået er fortsatt langt under nivået blant menn. I aldersgruppen 25-49 år er det fortsatt en økning i snusbruken.  

I 2015 hadde 12,2 prosent av dagligrøykere brukt e-sigaretter daglig, eller av og til. Blant personer som aldri hadde røykt var dette tilfelle for kun 0,4 prosent.

En stadig mindre andel av sigarettene kjøpes i Norge. Mens nærmere 90 % av sigarettene ble anskaffet i hjemlandet på begynnelsen av 1990-årene, har dette i de påfølgende 20 år blitt redusert til i underkant av 60 %.

Vanedannende legemidler: Det er store forskjeller mellom fylkene i bruk av angstdempende midler, sovemidler og beroligende midler. Blant fylkene med størst andel brukere finner vi Telemark, Østfold, Oppland og Agder-fylkene. Sogn og Fjordane har den laveste andelen.

Salg av legemidler i forbindelse med røykeslutt har hatt en jevn økning fra 1999 til 2015.

Norsk ungdom bruker noe mindre beroligende midler og sovepiller i 2015 enn de gjorde i 1999. Samtidig oppga flere at de hadde brukt vanedannende legemidler, som ikke var forskrevet av lege. I europeisk sammenheng ligger Norge omtrent midt på treet når det gjelder ungdoms bruk av vanedannende legemidler, som ikke er forskrevet av lege.

Narkotika: Det var en klar økning fra 1995 til 1999 i ungdoms bruk av cannabis, men det har vært en jevn nedgang fram til 2011. 2015-tallene viser en liten oppgang fra 2011. I europeisk sammenheng er Norge ett av landene som ligger best an når det gjelder ungdoms selvrapporterte bruk av cannabis. Det er ikke vesentlig forskjell på norske jenters og gutters cannabisbruk. Når det gjelder befolkningen for øvrig, viser tall fra SIRUS og FHI at cannabisbruken har vært relativt stabil de siste 20 årene.

Sniffing: Sniffing er mest vanlig i sene barneår og tidlige ungdomsår. De fleste som sniffer, lar det bli med en kortvarig eksperimentering og slutter i 15–16 -årsalderen. Norske 15-16-åringer ligger i det nedre sjiktet i Europa når det gjelder sniffing av løsemidler. 5-7 prosent av norske 15-16 åringer oppga å ha sniffet noen gang. Det er liten forskjell mellom kjønnene.

Doping: Med bakgrunn i data fra ulike spørreskjemaundersøkelser, ser det ut til at bruk av androgene steroider- AAS – er lite utbredt, så vel blant ungdom som blant unge voksne. Omkring én prosent av aldersgruppen 15-16 år oppga at de noen gang hadde brukt dette dopingmidlet.

Antall beslag av dopingmidler har vært relativt stabilt, både av det totale antall dopingmidler, og av AAS. Vi ser imidlertid at det har vært en økning i 2013 og 2014, mens det så var en mindre nedgang i 2015. Når det gjelder mengden av dopingmidler som er beslaglagt, er bildet noe mer tvetydig. Mens det i de senere år har vært en nedgang i antall tabletter, var det en økning i mengde av pulver/renstoff fram til 2012/2013 mens det i 2014 var en kraftig nedgang som så har fortsatt i 2015.

Tjenestetilbudet: Noe over en tredjedel av pasienter i behandling for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten har diagnose knyttet til alkoholproblemer, mens litt under to tredjedeler har diagnoser knyttet til problemer med bruk av ulike illegale rusmidler.

Rapporten bygger hovedsakelig på offentlige data fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten. I tillegg inngår data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere rusforskningsinstituttet SIRUS, som nå er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

 

Les rapporten >> Rusmidler i Norge 2016