Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Seniortråkk og andre medvirkningsmetoder for aldersvennlige lokalsamfunn - Erfaringer, råd og anbefalinger

04.08.2020 | NIBR-rapport 4:2020

Dette prosjektet ble initiert av Helsedirektoratet. De ønsket å få testet og utviklet metoder for seniormedvirkning for å øke treffsikkerheten med lokal planlegging, tiltak og innsatser med sikte på å få mer aldersvennlige lokalsamfunn. Tanken var å synliggjøre koblingen mellom folkehelse og livskvalitet for ulike grupper av eldre med ulike stedskvaliteter.

I prosjektet ble det fokusert på tre hovedtema: fysiske omgivelser og uteområder, sosiale møteplasser og kulturtilbud- og aktiviteter, offentlige og private praktiske og helsemessige tjenester og tilbud. Innenfor hver av disse områdene ble informanten spurt om tre forhold/vurderinger:

  1. Hva er positive kvaliteter som er viktig å ikke ta som en selvfølge og sikre at de ikke forsvinner, bygges ned, tas ut av budsjettet o.l.
  2. Hva er negative faktorer eller elementer som bør fjernes eller reduseres.
  3. Hva mangler eller er det behov for eller ønske om?

De tre hovedkategoriene av stedskvaliteter betyr mye for eldres fysiske og mentale helse og trivsel, hvordan de håndterer sitt hverdagsliv, hva de fyller dagene med og hvilke sosiale muligheter og miljøer de har tilgang til. Ikke minst virker de inn på i hvilken grad de kan klare seg på egen hånd eller med noe hjelp og støtte. Dette gir en funksjonell uavhengighet som har både en praktisk og en identitetsmessig betydning.

Datainnsamlingen foregikk i 2 faser. Medvirkningsmetodene forskerne brukte i fase 1 var spørreskjema med åpne spørsmål, intervjusamtaler i små grupper og seniortråkk i form av stedsvandringer ute i nærmiljøet med samtaler og/eller registreringer via en enkel app som de kunne laste ned på telefon eller nettbrett. I tillegg ble det arrangert dialogverksteder en liten stund etterpå. Der formidlet forskerne funn og registreringer, og seniorene deltok i drøftinger og eventuelt korrigerte og supplerte kunnskapen som var kommet frem, samtidig som forslag til tiltak og handlinger kom på bordet. De som deltok var relativt friske seniorer som bidro med sine stedsbaserte erfaringer, kunnskap og forståelse av situasjonen lokalt for denne aldersgruppen. Informantene kom fra tre ulike typer lokalsamfunn: Sarpsborg i Østfold, Eidskog i Hedmark og Bydel Sagene i Oslo. Erfaringene fra dette arbeidet i fase 1 er beskrevet i rapporten Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn.

I fase 2 har forskerne gått videre med utprøvingen av metodene i flere ulike kommuner og bydeler. Denne rapporten er ment som inspirasjon og veiledning til kommuner som selv vil involvere de eldre for å lage et mest mulig aldersvennlig lokalsamfunn, enten de bruker en eller flere av de verktøyene som beskrives der. Erfaringen med kommunene/bydelenes egne prosesser var så gode at forfatterne av rapporten er sikre på at dette er noe alle kan gjøre. For det andre har de testet metodeopplegg og verktøy på to grupper de ikke hadde fått med i den første runden, nemlig de eldste eldre rundt 90 år og eldre med minoritetsbakgrunn i flerkulturelle bystrøk. På slutten av rapporten beskrives erfaringer fra utprøving av medvirkning for disse to gruppene.

I denne siste rapporten gir forskerne også noen grunnleggende metodiske og etiske råd om kvalitative samtaleintervjuer, bearbeiding og sortering av materialet og enkle analytiske grep for å få frem så vel faktiske forhold og konkrete forslag, som kunnskap og forståelse for sammenhenger og livsverdier knyttet konkret til et nærmiljø eller lokalsamfunn. Dette er viktig for kommunens policy for en økende andel hjemmeboende eldre i årene som kommer. I rapporten presenteres også noen råd om hvordan man kan ta materialet videre og sørge for at rette aktører, enten de er offentlige eller private, får det kunnskapsmaterialet og de forslagene/behovene som de kan forankre i sin virksomhet, realisere eller gjennomføre. Forskerne anser eldrerådene i kommunene som sentrale aktører som kan ha en viktig rolle i bruken av medvirkningsmetoder i arbeid med lokalsamfunnsutvikling. Pleie og omsorgstjenester er selvsagt viktig for eldre når de får behov for dette. Men for flere funksjonsfriske år er summen av ulike stedskvaliteter i nærmiljøet av stor betydning.

 

Les rapporten >> HER

 

(Denne teksten er i hovedsak hentet fra sammendraget i rapporten).

 

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)