Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

«Skipper og los på samme skute»

15.06.2017 | Sagatun brukerstyrte senter

Brukerstyring i bedringsprosesser etter psykiske vansker og/eller rusproblemer.

Rapport 1/2017 fra Sagatun brukerstyrte senter

«Skipper og los på samme skute» er tittelen på en rapport fra Sagatun brukerstyrte senter på Hamar.  Den dreier seg om bedringsprosesser etter store psykiske vansker og/eller rusproblemer. Brukeren skal være skipper på skuta. Men det trengs også en eller flere loser som har kunnskap og kjennskap til det farvannet man skal gjennom for å komme fram. «Recovery» eller bedring er kjernebegreper i rapporten.  De knyttes sammen med ideer om selvhjelp, myndiggjøring (empowerment) og rettighetskamp.

Rapporten bygger på diskusjoner i seks verksteder/samlinger gjennomført mars-oktober 2016 på Sagatun Brukerstyrt Senter. Den første timen i hver samling var en ressursforelesning, mens den andre timen bestod av smågruppearbeid og plenumsdiskusjon knyttet til forelesningen. Omtrent 20 personer deltok. De fleste hadde brukererfaring, noen var ansatt på Sagatun og noen var tilknyttet kommunale psykisk helsetjenestetilbud.

Deltakerne beskrev bedring som «at noe forandres eller endres ut fra den enkeltes mål og ønsker», og at «man kjenner på positive følelser, at man stadig opplever å bli bedre» og «at man vet at man er på en meningsfull vei».  Hjelpernes rolle er viktig, men krevende. Deltakerne ønsket å bli tatt på alvor, kjenne seg respektert og likeverdig i relasjonen, og at fokus skulle ligge på ressurser: «passende utfordringer og kunne mestre dem».  De etterlyste også fagutvikling og forskning som «fokuserer de relative ressursene/fordelene mennesker med psykiske helseutfordringer har».

Deltakernes erfaringer ga grunnlag for å identifisere forutsetninger for en positiv utvikling. Først må grunnbehov som trygg bolig og rimelig økonomi være dekket. Så er det nødvendig å ha mot og vilje til endring, ta tak i negative tanker og være åpen for positive opplevelser hver dag. Det er også viktig å være verdsatt og respektert, å erkjenne problemene, å styre eget liv, og å søke fellesskap.

Tilhørighet er en vesentlig faktor i bedringsprosessen. Det handler om familie og nettverk, etablering av nye nettverk og et sted der man kan få utvikle seg på egne premisser og i eget tempo. En annen forutsetning er å ha en god hjelpende relasjon. Det innebærer et godt samspill med hjelperen, bli sett, hørt og forstått. Den siste faktoren som trekkes fram er å oppleve livet som meningsfullt, dvs å finne fram til hva som gir livet mening.

En konklusjon er at sykdomsmodellens hegemoni må brytes til fordel for en recoveryorientert modell. En konsekvens blir da at velferdstjenester må knyttes til behov, og ikke til diagnoser.  Recoverymodellen gir mulighetsperspektiv på problemer og lidelse, og vektlegger at det er mulig å hente seg inn igjen etter en problem- og lidelsespreget livsfase. Den medisinske modellen kan likevel ikke forkastes, fordi det ofte også er et behov for medisinsk bistand. Derfor må fagfolk være «flerspråklige». Ingen modeller eier sannheten alene. Mennesker som skal komme seg fra rus og store psykiske vansker, trenger ulike innfallsvinkler og ulike metoder. 

Både verksstedsdeltakerne og Sagatun ønsker at rapporten skal bli brukt aktivt. Budskapet deres er at en helhetlig recoveryorientert forståelse må være hovedgrunnlaget for praksis, der brukernes forståelse og kunnskap må være likeverdig og likestilt med fagkompetansen. I bedringsprosessen måbrukeren være skipperen og den viktigste aktøren. Derfor tar de til orde for en maktforskyvning i praksis, med vekt på at brukerne skal styre, og helse- og sosialfaglig personell skal medvirke.

Les rapporten >> «Skipper på egen skute»