Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet

26.07.2016 | SIRUS/FHI på oppdrag av Helsedirektoratet (2016)

I Norge er befolkningens helse gjennomgående god og levealderen høy, men tross velstand og høyt velferdsnivå er det i Norge, som i de fleste andre land, sosiale ulikheter i helse og levealder. Helsen er best og levealderen lengst blant dem som har lang utdanning, høy inntekt og høy yrkesstatus. I rapporten slås det fast at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker helsen, og ikke omvendt.

Lav sosioøkonomisk status øker sannsynligheten for et usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og røyking. Når det gjelder alkoholbruk, spiller litt andre mekanismer inn. De fleste studier finner at alkoholkonsumet, målt som konsumert mengde over en lengre periode, vanligvis er høyest i høyere sosioøkonomiske grupper. Sammenhengen er spesielt godt dokumentert i studier hvor konklusjonene er at alkoholkonsumet kan forventes å øke som et resultat av økt inntekt, på samme måte som andre varer. I de fleste studier er sosioøkonomisk status funnet å ha en positiv sammenheng med drikkestatus, drikkefrekvens og lavere til moderat konsum, dvs. at man finner flere alkoholbrukere, flere drikkesituasjoner og en lettere til moderat drikking i høyere sosioøkonomiske grupper.

Når det gjelder det totale alkoholkonsumet, høykonsum og episodisk høykonsum (”binge drinking”) er resultatene mer variable. Studier viser at alkoholrelatert sykelighet og alkoholproblemer er vanligere i grupper med lavere sosioøkonomisk status. Det er også en klar sammenheng mellom alkoholrelatert dødelighet og lav sosioøkonomisk status, på tvers av en rekke studier. Alkohol bidrar særlig til overdødelighet blant unge voksne med lav sosioøkonomisk status. Forskerne bak rapporten skriver at mange har prøvd å finne årsaker til dette, men at vi pr. i dag vet for lite til å konkludere mer generelt om hva som er den viktigste forklaringen på sosial ulikhet i alkoholrelatert dødelighet.

Rapporten slår fast at det er de regulative virkemidlene, som høye priser, begrenset tilgjengelighet og regulering av promillekjøring, som er effektive for å begrense alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelatert sykelighet og dødelighet. Dette er også kostnadseffektive virkemidler.

Siden prisfølsomheten er større i lavinntekts- enn i høyinntektsgruppene, er det rimelig å anta at nedgangen i forbruket ved en prisøkning vil være størst i denne gruppen. Er det samtidig slik at de negative konsekvensene av alkoholforbruk er større i denne gruppen, kan en prisøkning dermed på en positiv måte bidra til å utjevne de sosioøkonomiske ulikhetene i alkoholrelatert sykelighet og dødelighet

Sosial ulikhet i helse er noe som både bekymrer og interesserer norske politikere. Det er derfor en tverrpolitisk enighet om å redusere slik ulikhet. I folkehelsemeldingen (Stortingsmelding 16 – Resept for et sunnere Norge) er det gitt flere begrunnelser for å redusere sosial ulikhet i helse. Blant disse ligger muligheter for en forbedring av den samlete folkehelsen dersom alle oppnår en like god helse som den gruppen med best helse, og at en bedret helse for alle grupper bidrar til økt økonomisk utvikling.

 

Les rapporten >> Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet