Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

20.03.2014 | Rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus (2014)

Sosiale ulikheter i helse er stadig en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) publisert en omfattende rapport som gir en oversikt over sosial ulikhet i helse i Norge. Professor Espen Dahl, ved HIOA, har ledet et uavhengig forskerpanel som på faglig grunnlag har gjennomgått norsk politikk for å vurdere effekter på sosiale ulikheter i helse, og kommet med forslag til tiltak som kan redusere slike forskjeller.

Rapporten inneholder blant annet; analyse av den sosiale fordelingen av helse og en vurdering av helsenivået blant de dårligst stilte, analyse av konsekvensene av sosial ulikhet i helse, oversikt over utviklingen i sosial ulikhet i helse og dens sosiale konsekvenser over tid, en diskusjon av forhold som påvirker og forårsaker sosial ulikhet i helse i Norge, og en beskrivelse og analyse av norske erfaringer i et komparativt perspektiv. Kunnskapsoversikten identifiserer også de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse, og diskuterer hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser.

Kunnskapsgrunnlaget viser at til tross for et finmasket nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, ment til å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut. På vesentlige områder har man ikke lykkes i den grad at det har gitt en positiv effekt på sosial ulikhet i helse.

Ulikheter i oppvekst og utdanning er trolig den viktigste faktoren bak forskjellene i helsetilstanden blant mennesker i Norge. Ved siden av oppvekst og utdanning, har forskerne sett på arbeid, arbeidsmiljø, inntekt, helsevaner og helsetjenester i lys av de effektene dette har på ulikheter i helse.  De har kartlagt forhold i Norge, og gjort sammenligninger med andre land.

I rapporten kommer forfatterne med en del mål og anbefalinger knyttet til de ulike områdene som er beskrevet; oppvekst og læring, arbeidsliv og arbeidsmiljø, økonomiske forskjeller, helsevaner og bruk av helsetjenester.

Rapporten viser at folkehelsen i Norge, målt for eksempel som forventet levealder, er blitt bedre i løpet av de siste tiårene. Dette gjelder alle grupper i befolkningen. Utfordringen er at helseulikhetene består og at de, for noen sosioøkonomiske grupper og helsemål, vokser. Bekymringen over vedvarende helseulikheter og inntil nylig økende sosiale ulikheter i dødelighet og levealder ligget til grunn for helsemyndighetenes mål for norsk folkehelsepolitikk: å redusere sosiale helseforskjeller uten at noen sosiale grupper kommer dårligere ut. Denne bekymringen og målet om å redusere ulikhet i helse deles av de store politiske partiene i Norge.

Les rapporten >> Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt