Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sosiale relasjoner i ungdomstida. Identifisering og beskrivelse av ungdom med svake relasjoner til foreldre, skole og venner

28.08.2017 | NOVA-rapport 8/2017

Foreldre, venner og skole utgjør sentrale rammer rundt dagens ungdomsliv. Mye forskning viser at det store flertallet av norske tenåringer har det bra på alle disse arenaene. Samtidig vet vi at noen ungdommer ikke er like godt sosialt integrert. Denne rapporten, som er utgitt av NOVA, handler om det mindretallet som har svake relasjoner til foreldre, skole og venner. Hensikten med rapporten er å beskrive hvem disse ungdommene er, og skissere hvordan de lever sitt ungdomsliv.

Rapporten bygger på analyse av Ungdata ,som er en landsdekkende spørreskjemabasert database.  Forskerne har utviklet en viktig indikator: Relasjonen ungdommen har til foreldre, venner og skole.  Dette er tre viktige arenaer i unges liv. Studien viser at 18 prosent av ungdommene blir klassifisert med minst én svak relasjon (13,9 prosent med utslag på én, 3,9 prosent med utslag på to og 0,7 prosent med utslag på alle tre).

Resultatene viser at desto flere indikatorer ungdom blir klassifisert med, jo større er andelen av ungdom med få sosioøkonomiske og utdanningsmessige ressurser i hjemmet. Flere jenter har utslag på utsatthetsindikatorene enn det guttene har, og det er særlig i forholdet til skolen at flere av jentene rapporterer en vanskelig situasjon enn hva guttene gjør.

Noen hovedfunn;

  • Ungdommenes helsesituasjon og selvbilde forverres med antall utslag på utsatthetsindikatoren. Blant ungdom som har en dårlig relasjon til bare én av disse tre, oppgir nær 40 prosent å ha psykiske plager.
  • For ungdom der alle tre relasjoner er svake oppgir 3 av 4 depressive symptomer, halvparten oppgir å ha blitt mobbet, og de har langt dårligere helsesituasjon og selvbilde enn ungdommer med gode relasjoner til foreldre, skole og venner.
  • Andelen som bruker rusmidler, er også høyere blant ungdom som har svake relasjoner. Blant ungdom som ikke har gode/nære venner, er det imidlertid færre som benytter rusmidler enn blant unge uten noen svake relasjoner.
  • Mer enn 70 prosent av ungdommen med svake relasjoner på alle arenaene, oppgir at de har høy skjermtid, mot under 50 prosent blant ungdom uten slike utslag.
  • Bare 20 prosent av dem med tre svake relasjoner har tro på at de vil få et godt og lykkelig liv.

Et av målene med rapporten er å hjelpe kommuner til å identifisere hvilke arenaer som svikter og hva som kjennetegner ungdommen som blir sviktet. Da vil det også bli lettere å vite hvor man skal rette innsatsen og treffe med tiltakene. Forfatterne drøfter i rapporten hvordan utsatthetsindikatoren kan brukes rundt om i kommunene. I den forbindelse bruker de eksempler fra noen utvalgte kommuner, for å diskutere utfordringer for små versus store kommuner og hvilke hensyn som bør tas.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

 

Les rapporten >> Sosiale relasjoner i ungdomstida. Identifisering og beskrivelse av ungdom med svake relasjoner til foreldre, skole og venner.