Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdom med uavklart tilstand

18.01.2021 | UKOM

Samhandling mellom, kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester og BUP.

Bakgrunnen for rapporten er historien om 17 år gamle "Jonas" som tok sitt eget liv kort tid etter at han hadde fått avslag i BUP for andre gang. Jonas sin historie er ikke unik. Rapporten tegner et bilde av hvordan en enkelt ungdom kan ha opplevd møtet med tjenester som verken hver for seg eller samlet lyktes i å gi ham den hjelpen han trengte. Alt fra barneskoletid ble Jonas utredet av flere ulike instanser fordi han slet med skolearbeidet. Innsats ble satt inn fra PPT, ungdomskontakt, kommunepsykolog, helsesykepleier, barneverntjeneste og fastlege. Ingen klarte å sette inn tiltak som kunne snu en negativ utvikling. Behov ble utredet uten at det ble satt klare og tydelige mål som ble fulgt opp med tiltak. Samhandling og informasjonsdeling mellom tjenestene var fraværende. Tjenestene opererte i hvert sitt spor. 

Rapporten henvender seg til medarbeidere, ledere, myndigheter og beslutningstakere med ansvar for helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Ansatte i skole, PP-tjenesten og barnevern og andre med interesse for barn og unge kan også ha nytte av å lese den. Rapporten identifiserer flere risikoområder knyttet til kommunal samordning av psykisk helsehjelp til barn og unge. Med dette som bakteppe kommer Ukom med 3 klare tilrådinger til nasjonale myndigheter. I tillegg inneholder rapporten konkrete forslag til hvordan tjenestene kan jobbe med systematisk forbedringsarbeid knyttet til risikoområdene som blir pekt på.

Rapporten viser også at en stor andel barn og unge som blir henvist til BUP, får avslag. De ulike helseforetakene gir avslag i svært varierende grad, fra 8 til 56 %, og vi finner ingen faglig forklaring på variasjonen.

Følgende risikoområder er påvist:

  • Det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid.
  • Oppfølgingen er mangelfull.
  • Barn og unge kartlegges uten at dette følges opp med systematiske tiltak, og igangsatte tiltak evalueres ikke.
  • Det er stor variasjon i tjenestetilbudet i kommunene når det gjelder organisering, omfang og kompetanse.
  • Avslag fra BUP kan i seg selv utgjøre en risiko for den enkelte ungdom. Dette gjelder særlig når tilstanden er uavklart, og når ulike instanser har prøvd å hjelpe over lang tid.
  • Videre hjelp kan stoppe opp når den unge ikke får en vurdering i BUP.
  • Manglende helhetsvurdering fra tilsynsmyndighetene bidrar til at uklare ansvarsforhold og mangelfull samhandling i tjenesten opprettholdes.
  • Et stort tilfang av styrende dokumenter, foreslåtte modeller og organiseringsformer viser at kompleksiteten er stor på barn- og ungefeltet, og speiler en utydelig normering og oppgavefordeling. Mange utredninger følges ikke opp i tjenestene.
  • Lovgivningen og rettighetene for barn og unge med uavklarte tilstander fungerer ikke etter intensjonen. Dette til tross for at både kommuner og regionale helseforetak har et sørge-for-ansvar, og at virksomhetene er pålagt å organisere tjenestene forsvarlig.

De som står bak rapporten er Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). De er en uavhengig, statlig virksomhet som har fått i oppdrag å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Les rapporten >> HER

Rapporten er sammenfattet på lysark, som kan brukes til opplæring i egen virksomhet >> ukom.no

 

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)