Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Kompetansereformen – Lære hele livet. Meld. St. 14 (2019–2020)

12.05.2020 | Redaksjonen

Kompetansereformen har to mål. Det første målet er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse, slik at flere kan stå lenger i arbeid. Det andre målet er å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet utvikle reformen videre i årene som kommer. Denne meldingen gjør opp status for hva regjeringen har gjort så langt, og hvilke tiltak i reformen som er satt i gang, og den viser en tydelig retning for hvordan kompetansepolitikken skal utvikles i årene som kommer.

Det er en klar sammenheng mellom kompetanseløft og arbeidet med integrering i arbeidslivet. Regjeringen har til nå særlig prioritert voksne med svake grunnleggende ferdigheter, og personer som ikke har gjennomført videregående opplæring. Mange av disse er overrepresentert blant dem som står utenfor arbeidslivet i dag. De står også først i køen når det er nedbemanninger. Det er også satt i gang flere tiltak for å gjøre utdanningssystemet vårt mer tilpasset voksne som har behov for grunnskoleopplæring, fag- og yrkesopplæring, opplæring i grunnleggende ferdigheter eller norskopplæring.

Denne stortingsmeldingen handler om å sette ulike tiltak i sammenheng og få en systematikk i arbeidet. Vi trenger en vifte av tiltak for å nå folk i forskjellige livssituasjoner. De jobber i bransjer med forskjellige behov. Hele utdanningssystemet skal sees i sammenheng.

Det å matche kompetansen til næringslivets behov blir sentralt. Da er det viktig å investere i de som allerede er i arbeidslivet, og ikke tro at det eneste du kan gjøre er å rekruttere nyutdannede for å oppfylle det.

Fylkeskommunene har fått et forsterket ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Det er fylkeskommunene som skal legge til rette for at arbeidslivet i sitt område har tilgang til den kompetansen de trenger.

Det minnes om at kompetanseutvikling i arbeidslivet i hovedsak er arbeidsgiver og arbeidstakers ansvar. Norske arbeidsgivere og arbeidstakere har forpliktet seg, gjennom Nasjonal kompetansepolitisk strategi, til å fremme læring i arbeidslivet.

 

Les hele meldingen >> HER

Se pressekonferansen i forbindelse med meldingen >> regjeringen.no

 

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)